Mørketidstur

I går kveld var jeg med på det den lokale velferdsforeningen hadde kalt en rolig mørketidstur, og må si at turen hadde et helt annet tempo enn det først hadde fryktet. Mine opprinnelige bekymringer for at turen skulle bli preget av det å unngå at de gamle damene sklidde på isen viste seg å være langt fra korrekt, og selv om jeg nok var den eneste mannen tilstede samt at jeg ikke hadde så veldig mye tips og erfaringer rundt det å være pensjonert, eller på vei til å bli det, så var det en hyggelig tur.

Angående hastighet på disse damene så var den absolutt noe som kan omtales som helt ekstrem og selv om jeg har gått veldig mye det siste og nå går raskere enn gjennomsnittet på min egen alder så hadde jeg problemer med å holde følge med dem. Halvveis uti turen stoppet dem opp og ventet på gruppen med oss litt yngre, under 60, slik at man fikk igjen pusten tilstrekkelig for å prøve seg på enkle samtaler før tempoet tok seg opp igjen.