Sertifisert ESP 1

Ser ut til at jeg endte opp med å gi hele den greia om å slutte å klage, men heller begynne å leve en real sjanse til å overbevise meg fullt ut, og det er med andre ord det jeg egentlig har holdt på med denne helgen... Dersom dere om så har lagt merke til en markant nedgang i antallet ord publisert her, så er altså dette grunnen.

For de av dere som ikke følte for å lese innlegget lenket inn ovenfor så var det da kommentarene mine rundt gratis-seminaret assosiert med Unique Mind ESP, og litt om hva jeg da syntes om det hele. Tror jeg konkluderte da at det var verdt et forsøk, det har jeg altså nå gjort - ta bare en titt på bildet til venstre, så kan dere se at jeg til og med fulgte med underveis.

For å være helt ærlig sovnet jeg sikkert av mer enn en gang underveis, men i følge kursholderen så var det som forventet av elever som prøver på dette første gangen! I den store sammenhengen så var vi derimot veldig til stede underveis, og det var ingen som datt helt av stolene så må nok kunne kalle det en signifikant suksess.

Vent litt nå her... Jeg sa sovnet av underveis, og det var ikke en forferdelig ting?

Store deler av kurset går ut på å lære seg opp til å stole på ens egen magefølelse, det vil si den intelligensen vi besitter utenfor våre egne bevisste tanker. Der tankene, i en litt forenklet modell, har sitt hovedsete i hjernens venstre halvdel med fokus på kald hjerteløs logikk så sitter magefølelsen i den høyre hjernehalvdelens fokus på det kreative, følelser og generelt alt som ikke er forutsigbart for tankene. For de som synes noe av dette med denne dualiteten så er det fordi jeg tidligere har skrevet en del om det i forhold til en litt humoristisk kommentar på kvinnens logikk, sett fra det mannlige perspektivet selvsagt.

Den høyre halvdelen snakker på sett og vis til oss gjennom drømmenes språk og dersom man ikke allerede er sensitivt nok til å fange opp disse i hverdagen, så må man trene opp denne evnen gjennom å først finne tilbake til den i våken tilstand uten unødvendige distraksjoner. Dette vil si meditasjon og for et utrent sinn så kan dette føre til enten urolighet ved å konfrontere seg selv i stillhet, noe som definitivt ikke er noe problem for meg, eller å rett og slett sovne av i forsøket - det er derimot en av mine fremste problemer med metodikken underveis. Gikk heldigvis stadig bedre underveis og tror jeg fant nok kontroll til å kunne fortsette på egen hånd. En ting jeg derimot fant ut når jeg kom hjem var at øvelsene ikke er noe man bør utføre i en uhyre behagelig stol, la-la-land er altfor nært da.

Så hva er hele denne ESP-greia egentlig for noe da? Vel, akkurat det er vel egentlig et definisjonsspørsmål som vil variere alt etter hvilken del av det alternative, uhm, fagfeltet man måtte bevege seg innenfor. Noen, som i dette kurset, vil omtale det som den sjette sans mens andre igjen vil se på at det for det meste er snakk om å lytte til våre egne underliggende instinkter. I sin simpleste sans kan dette si å lytte til hva kroppen forteller deg om kroppsspråket til personen du snakker med fremfor å utelukkende fokusere på ordene i seg selv, noe de fleste av oss er fullstendig i stand til å gjøre uten å tenke over det. Strekker man disse evnene litt lenger så kan man utvikle en høyere grad av sensitivitet og dermed få tilgang til mer enn kun dette, eksempel ved å bli mer empatisk i forhold til verden forøvrig.

Kursets andre fokuspunkt er målrettet selvutvikling og her er fokus satt på det å bli mer bevisst sine egne tanker og følelser til hverdagen vår, og da spesielt hvordan disse tingene er blitt farget gjennom vår egen historikk og erfaringer, vår emosjonelle ballast. Ved bruk av meditasjon og en fokus på å skrive av seg dagens smerter, irritasjoner og rett frem faenskap når det kommer til dagen man hadde og så visualisere en ny dag uten disse tingene kan man lære å se fremover mot en bedre hverdag. Det meste harmoniserer ganske godt med moderne psykologi og virker fornuftig selv for en naturlig kritisk tenker, i alle fall for meg da.

Vel å merke så er ikke alt dette så enkelt å oppnå ved å bare møte opp på kurset og flere av disse tingene vil ta måneder å oppnå, men heldigvis tar det kun noen få minutters arbeid før man legger seg om kvelden å utføre disse tingene og du sover uansett sikkert bedre som et resultat. I og med at selve kurset er på sammenlagt 20 timer over to dager så må jeg si at uansett hvor strukturert og målrettet man er på egen hånd så kan jeg love at det å delta på selve kurset er en langt mer realistisk måte å faktisk få lagt ned dette antallet timer i egenutvikling, i hverdagen har vi alle for mange distraksjoner.

De andre deltakerne på kurset var folk i alle aldersgrupper og livssituasjoner med bakgrunner fra det helt forferdelige og til folk som rett og slett bare hadde en interesse i det hele, men hvordan man enn vender og vrir på kurset så skal det vanskelig gjøres å finne en gjeng fylt med mer positivitet og et oppriktig ønske om å forbedre livene sine, uavhengig av hvor mye som oppleves som manglende i dag.

Endte man ikke opp med å få noe ut av kurset fordi man sov gjennom for mange av øvelsene så er uansett det å bare være en del av miljøet en positiv påvirkningskraft i seg selv, og ønsker man å få med seg resten på et senere tidspunkt kan man alltids møte på et repetisjonskurs til en kraftig redusert pris. Du vil faktisk finne at de fleste andre på kurset er der for å repetere, så det er nok også et positivt trekk da det naturlig blir et forum for å diskutere erfaringer og eventuelle opplevde problemstillinger.

Alt i alt kan kurset anbefales for alle som ønsker en forandring i livet sitt, et positivt ladet puff eller rett og slett lære noe om meditasjon eller det alternative.

Det er NÅ du lever

Har i flere av de siste ukene innlegg droppet små hint og referanser til boken Det er NÅ du lever - en veiviser til opplysning, skrevet av Eckhart Tolle (utgave oversatt av Erik Frisch). Tenkte det kanskje kunne være på sin plass å faktisk nevne noen ord om boken i seg selv, så da er det det du får i dagens innlegg.

Når det kommer til bøker, og det meste for den saks skyld innenfor det som blir kalt New Age så har jeg nok en sunn grad av skeptisisme i forhold til alt av frelse som kommer med en påheftet prislapp. Selv om det i denne omgangen begrenset seg til kr 149, på den lokale ARK her i Tromsø i alle fall, så kunne jeg fint bytte inn kostnaden av en kino-tur dersom man i forsøket samtidig risikerte å bli et balansert harmonisk menneske preget av indre fred. Løsningen ble til at det ble både kino og bok, men at en 3-5 middager plutselig ble karbonader og nudler fra Europris... The good life! Sistnevnte kan også ha noe med å gjøre at Europris tydeligvis har det beste utvalget av Haribo.

Legg merke til at jeg derimot skrev at jeg har en sunn grad av skeptisisme, og er dermed ikke en skeptiker - noe som i min bok vil tilsvare noen som fanatisk avviser alt som enda ikke er anerkjent av den moderne vitenskapen, og da tror jeg vi fortsatt har noen hundre år igjen før innholdet kan leses. I praksis vil det si at jeg prøver å ha et åpent sinn, men søker å bruke en form for kritisk tankegang i forhold til det jeg leser og aksepterer sjeldent eller aldri noe bare fordi en eller annen antyder at jeg burde. Jeg danner mine egne meninger om ting. Så da vet du det!

Boken handler generelt sett om å slutte å fokusere på fortid, bekymre seg om fremtiden og heller investere all sin energi der vi faktisk kan påvirke noe som helst, det vil si akkurat NÅ. Enkelt sagt så handler det om å finne en indre fred med seg selv ved å begynne å være tilstede i det livet vi lever akkurat nå ved å leve det fullt ut fremfor å la det komme i bakgrunnen for alt annet. Smerten fra å mentalt leve i annen tid eller på et annet sted enn der vi fysisk befinner oss er det Tolle beskriver psykisk tid, noe jeg også har omtalt i en del større detalj gjennom innlegget måtte du leve i psykiske tider.

Et annet utvilsomt sentralt tema gjennom boken er det å slutte å identifisere seg med noe annet enn kjernen av det vi egentlig er, og ikke ut fra tankene vi tenker, gud forby gjennomsnittskarakteren din på deiligst.no eller hvorvidt du midlertidig måtte være eieren av den feteste campingvogna i Caravan-klubben. Tidligere erfaringer, positive så vel som forferdelige er også ting man også må legge fra seg som noe man er og bare la dem være minner. Med andre ord slutte å være det materialistiske bortskjemte egosentrerte svinet de fleste av oss egentlig er mens vi går rundt og venter på at universet skal gi oss en passende stor lotto-premie.

Skal ikke skryte så mye av meg selv, men klarer vanligvis å snekre sammen kmopeltte stenengir uetn så vildeg mange skriveleifer så for meg så er utvilsomt det å legge fra seg tankene sine som noe man er bemerkelsesverdig vanskelig. Jeg håndterer mange tanker i løpet av dagen. Fryktelig mange. Noen tanker om det å drukne i litt for store mengder av av dem er nedfelt i innleggene tankens tyranni, hvor kom tanken fra?, den som tenker, kontroll på kontinentet og helt til sist en oppsummering i form av cogito ergo fucked. Noen ble det nok underveis.

Burde vel kanskje komme litt tilbake på det med selve boken igjen, og da kunne det kanskje være på sin plass å kommentere litt på språket i den. Selve språket er forholdsvist lettforståelig, men det er lett å slite litt da flere av ordene vi nærmest bruker om hverandre i dagligtale nærmest kommer opp på forskjellige ender av skalaen her og da hjelper det lite at såpass mange av dem er snåle konstruerte norske ord  som erstatning for snåle konstruerte engelske ord oversatt fra et tredje språk. Den gode nyheten er at det ikke gjør noe, du får budskapet med deg etter hvert i og med at det blir mye diskusjoner om de samme tingene fra forskjellige vinkler så overlever du de første 20 sidene så kommer du gjennom resten med langt mindre problemer.

Personlig så var jeg litt redd for at boken skulle skjule en hjernevaskende agenda eller rett og slett kreve at man var det i utgangspunktet for å akseptere det som sto i den i utgangspunktet, men jeg var positivt overrasket over at boken fra perm til perm nærmest kan betegnes som en diskusjon mellom en åndelig opplyst person og en skeptisk person. Boken refererer rett og slett til seg selv som en slags veiviser der du gjennom å stille deg selv en serie med kritiske spørsmål blir tvunget til å konfrontere en del aspekter med sin egen virkelighetsoppfatning, og på denne måten finne tilbake til de underliggende sannhetene av den typen man nærmest automatisk gjenkjenner som sannhet i det sekundet man får høre dem. Litt som følelsen av å ha hatt ordene på tungen i veldig lang tid, og så plutselig se dem nedskrevet foran seg på papiret.

Bøker av denne typen har en tendens til å være overfylt av referanser og synspunkter til religion og denne boken er langt fra fri for den typen innhold, men det er fornøyelig å se at disse delene kun benyttes som eksempler underveis ment for å gi en referanse til ting man allerede potensielt sett er kjent med fremfor å være argumenter i seg selv. Det benyttes referanser fra alle verdensreligioner og det gleder meg å se at han har en tilsvarende teori som min egen om at veldig mange av dem er basert rundt de samme underliggende sannhetene, historiene og budskapene - noe som han mesterlig viser gang på gang. Her er det snakk om å finne religionenes positive kjerne fremfor å la seg distrahere av århundrer med målrettet forvridning av ord og budskap for å passe en eller annen persons egen agenda.

Skulle jeg oppsummere på noen måte så måtte det være at denne boken er høyst interessant for alle som har sett på måten vi lever livene våre, hva vi gjør med verden rundt oss og tenkt at det er noe som ikke helt stemmer overens her. Føler at jeg fikk en merkbart større innsikt i verden rundt oss av å lese boken, men selv om jeg inntil en viss grad er i stand til å ta til meg noen av de sannhetene som boken prøver sitt ytterste å avdekke så er alt en løpende prosess. Prosessen kan starte her og forløpe over så lang tid som det tar, men mye avhenger av å være klar til å konfrontere en del sider ved seg selv. Passer for alle med en fascinasjon for de store tankene her i livet.

Som nevnt innledningsvis så er det verste som skjer at du kaster bort prisen av en kino-tur, litte-grann tid du uansett ville kastet bort på Hotell Cæsar eller annet generisk serieprodusert fyllmasse. Er du riktig heldig forbedrer du livet til det bedre eventuelt lærer noe om deg selv underveis mens du leser selve boken. Løp og kjøp!

Jeg ser grønt!

Sentrum på passe avstand

Den siste tiden har brukt en del tid på meditasjon, mer spesifikt med elementer som veldig mange vil trekke knytninger til det mye omtalte konseptet mindfulness. For de som allerede ikke har hørt om dette fra før av eller har funnet ut hva poenget så kan jeg oppsummere det noe så forenklet som mental trening med det formål å klare å holde oppmerksomheten festet på det man til enhver tid holder på med, sett fra innsiden av din egen kropp her og nå uten å hverken dømme eller vurdere opplevelsen.

Skal ikke akkurat skryte på meg noe så fullstendig amatørmessig som å påstå å ha mestret noe som helst, men jeg tror jeg har kommet tilstrekkelig langt nok til at jeg fra tid til annen ser små glimt av hva det vil si å være mindful; det vil si å se verden som den faktisk er fremfor å se den versjonen de fleste av oss vanligvis ser, den som essensielt er blitt farget av våre egne forventninger og til og med tidligere erfaringer.

Hva har i så fall dette med fargen grønn, og kanskje enda mer relevant; hvorfor babler du plutselig om mindfulness sånn helt plutselig og uten forvarsel? Først av alt så kommer alt i den tiden det kommer, og det er når jeg føler for det og inntil nå har jeg ikke følt for å omtale konseptet da bøkene jeg har lest om temaet ikke har kvernet lenge nok samt at her snakker man tross alt om teknikker som tar lang tid å lære; i praksis vil målbare resultater ofte kreve mange måneder med daglig trening, og det er anbefalt å holde det gående i minst et halvt år før man gjør noen form for evaluering av eventuell nytte. For det andre så er det vår og da er takknemlig nok plutselig en del grønt rundt oss.

Grønt igjen, men vinteren er fortsatt ikke helt glemt

Med andre ord så oppsøkte jeg miljøet anbefalt av Buddha selv, og det jeg fant var en fin trestubbe å sitte på mens man tok noen minutter til å bare være den man er. Opptrening av oppmerksomheten kan gi deg fokus nok til å stenge ute de støyende tankene man vanligvis drar med seg overalt, til og med ut i naturen der våre bekymringer og frykt definitivt ikke hører hjemme - disse tingene er lidelse forårsaket av å ikke være tilstede der man er ment å være akkurat nå, og ikke mentalt på et annet sted og/eller tid. Omgitt av planter og dyr som dersom de i det hele tatt hadde kunnet prate så vil de sikkert undret seg hva denne tid vi mennesker prater så mye om egentlig er for noe, fordi for dem så vil det alltid være nå uansett formulering.

Omgitt av natur og en fokus på å bare være, bare observere verden fremfor å se etter noe og høre uten å lytte. Se verden slik den er uten å vurdere hva som er relevant og ikke, og det du ser er plutselig noe langt mer enn man først ville ha forventet - rett og slett fordi det er alltid er en del overraskelser som venter på deg hver eneste gang man tar på seg fjellskoene, spenner på seg vannflaske-holderen og setter tur-hatten på hodet.

På dagens tur ble jeg først slått av at trærne som såvidt noen dager siden hadde fått tydelige knopper nå plutselig var dekket med løv, eller noe midt mellom i skygge-områdene. Luften er fortsatt frisk i og med at mengden is fortsatt holder temperaturen relativt lavt, men der er likevel et tilstedeværende hint av lyng.

Uten musikk på ørene får man også med seg det yrende dyrelivet man vanligvis ikke legger merke til, og blant dem et lite vann der jeg la merke til en litt merkelig grov malende lyd som jeg ikke tidligere hadde hørt i området. Ved nærmere undersøkelse ser jeg at vannet som jeg tidligere sikkert hadde passert mange titalls ganger og bare avskrevet som livløst myr-vann huset en relativt stor familie av frosker. Deler av vannet er fortsatt badet i kveldssol og i vannflaten ser jeg en ansamling av dem der de forsøker å samle inn det siste av dagens direkte solvarme mens de veksler på å synge for hverandre.

Noen minutter senere er jeg et brunt benebbet ansikt som stirrer på meg blant lyngen, en rype med brun fjærdrakt og en stolt rød kam. Den ser noe skeptisk og etter et uheldig feiltråkk knekkes en grein en plass i underlaget, og den og maken som lå gjemt en halvmeter unna tar til himmelen lenge før man i det hele tatt får vurdert tanken på å fiske opp mobilkameraet - langt mindre å faktisk få det til å fokusere på noe om ikke ønsker å bli sett!

Selvportrett

Angående kameraet så skulle jeg nesten ønsket jeg hadde et fancy kamera med gode linser for å kunne feste slike ting til et minnekort, men akkurat nå så er jeg fornøyd med å bare være der jeg er. Har heller ikke spesielt lyst å drasse på slike ting heller, så det måtte isåfall involvere en sherpa. Tror ikke det er spesielt mange slike her i området, men kanskje en dag drar jeg en dag til et område der de er straks mer tilgjengelig. Akkurat her og nå får du heller bare nyte hva enn mobilen min var i stand til å fange opp av inntrykk.

Eldre. Nå igjen?

Birthday Yoda, av SoupAndButter

Hadde ikke tenkt å si noe som helst om temaet i det hele tatt - i alle fall ikke på sparket sånn som dette, men fant bildet til høyre og det er tross alt bare en gang i året at man får muligheten til å bruke det.

Skulle kanskje sagt noen ord om det å bli enda eldre, men sånn som saken ligger an akkurat for øyeblikket så er jeg strengt talt i min beste alder - visdommen til å velge slagene med omhu, penger til å gjennomføre det man ønsker og ungdommeligheten til å gjøre hva enn som skulle falle meg inn.

Sånn sett er det sikkert greit at jeg er en mann - litt mindre psykologiske utfordringer i alderen fra 7 opp til noe sånt som 39,99 år. Etter det så kan det hende at jeg kjøper meg en ny sportsbil, "adopterer" en blond bimbo og/eller blir hippie for et par måneder inntil man angrer seg og går tilbake til sitt sedvanlige liv. Fortsatt en del år igjen på å planlegge noe passende for anledningen.

Btw... Dersom du leter etter en passende gave så har jeg allerede det meste jeg kunne finne en bruk for, og det resterende er sikkert bare forsinket gjennom tollen eventuelt inntil videre stablet i kjelleren til den lokale postmannen. Skulle du derimot ha noe som det avbildet nedenfor liggende å slenge uten noe spesielt mål og mening så kan jeg eventuelt friste med kjeks (sånn i tilfelle du lurte så er både bevissthet og puls et krav for mottak av eventuelle karma-poeng). I might quite possibly be evil, but then again I've got cookies!

Table for one, av 620brown

Uke 21

Du. Ehm... Jeg har tenkt litt på forholdet vårt og sånn, og det jeg har kommet frem til er at det sikkert er best om vi er venner. Vet nok at dette vil føles som et enormt sjokk, men så er det nok sånn at det er bare sånn det var ment å skulle gjøres. Dersom det ikke føles som minste motstands vei så kan det umulig være verdt å beholde som en del av livet sitt. Beklager.

Meeen, hvorfor *hulk* gjør du dette mot meg da? Og så nå som vi har nesten tilbakelagt et halvt år sammen?

Vel, mitt kjære vektklubb-abonnement, det har seg alltids sånn at du er en konstant løpende kostnad som jeg akkurat nå ikke orker å finansiere bare fordi leserne mine forventer en oppdatert versjon av grafene dine på ukentlig basis. Annet enn det så har jeg vokst fra deg, og jeg er generelt sett dritt lei masingen din om ditt og datt. Farvel for nå, men hvem vet - kanskje vi møtes en gang senere på et rundere tidspunkt. Sommeren er lang og utepilsene kalde.

Med dette har vi tatt farvel til grafene som inntil nå har stått nederst på disse oppdateringene.

Når det gjelder selve uken som gikk skal jeg ikke skryte på meg så veldig mye utover at uken har vært en fantastisk opptur med mye godt vær som kunne benyttes til alt fra gåturer til enda flere gåturer i meget pent vær avbrutt av korte stopp underveis for å lukte på blomstene som på tvers av naturen har dukket opp på få dager.

For de av dere som fikk med seg mine kommentarer i forrige statusmelding så kan jeg stolt melde at grillen kom ut av boden, den ble skuret og rakk til og med å grille de edleste delene av en lokal gris før gassflasken tok slutt. Mais, hvitløk-marinerte cherry-tomater og paprika var også blant godsakene som denne gangen fant veien ut på verandaen for litt lett forkulling. Med god mat og enda bedre gjester så virker det til å bli en god sommer, vår, høst og mest trolig litt sommer igjen før det til sist blir høst og vinter på ordentlig her nord.

Uke 20

Live long and prosper

Helsen er fortsatt ikke helt på topp etter forrige ukes mishandling, med alle gode intensjoner og håp om mindre smerte på sikt så ser det likevel ut til at det var verdt det.

Ellers er jeg usikker på hva som var ukens desidert største høydepunkt da valgene står mellom å ha fått med seg den nyeste kinofilmen satt i Star Trek universet, eller hvorvidt det endelig var blitt godt nok føre til å ta seg en skikkelig tur opp til Varden?

Helt objektivt så må jeg nok si at slike filmer generelt sett kun kommer annenhvert år mens naturen er der hele tiden, men det ville riktignok være lite verdsettende i forhold til det å endelig komme seg ut en tur i naturen. Riktignok så var det en rute preget av mye sørpe og is, og når jeg da tok en annen rute til toppen senere i uken ble jeg oppskrapt hele veien opp til knærne ved å hele tiden falle gjennom skaren.

Juryen, bestående utelukkende av meg selvsagt, kom tilbake med en enstemmig avgjørelse om at filmen vant - natur får heller bli feiret når fargen "grønn" igjen blir til et dominerende trekk fremfor å kun være en avveksling. Har derimot fått båret ut hagemøblene, forhåpentligvis skrudd sommerdekkene fast i bilen og med mindre meteorologen hadde et lettere hjerneslag tidligere idag så er det faktisk mulig at kvikksølvet stiger over 20-tallet mot slutten av uke 21. Vi venter alle i spenning, men orker ikke bære opp grillen før jeg ser det!

Uke 19

Ser ut som vår!

Det er ingenting som absolutt siste liten da oppdateringen for uke 20 etter vanlig skjema egentlig bør komme i løpet av morgendagen, så da kan du ikke si at den ikke kom til slutt. Er vanskelig å huske på hva jeg egentlig holdt på med, langt mindre spiste og alt sånt nesten to uker etterpå når jeg knapt husker hva jeg spiste til frokost uten å sjekke flekkene på tallerkenen som står i oppvaskmaskinen - ikke det at det i det hele tatt ville være av interesse for noen som helst å vite det heller, men vet aldri.

Når det kommer til trening og slikt har jeg tatt det svært med ro ettersom jeg var innom en fysioterapeut som insisterte på at ribbein var ment å bevege seg fritt i kroppen mens i alle fall ett av mine satt fast. For å gjøre en kort historie enda lengre så fikset han problemet, men underveis var det først noen helt syke knase-lyder, mye kvalme og så en del dager med spenningshodepiner. Ser visstnok ut til at senene i begge armene er for korte og dette fører til at en del nervetråder blir klemt over dersom jeg hever armene og slipper dem ned helt løst, også dette skulle kunne fikses på en helt enkel måte; et par snitt med skalpell for komme inntil senene, og så litt brutal hakking her og der for å gjøre dem mer strekkbar. Drar ikke tilbake dit mer, basta!

Fikk derimot sett noen fine tegnefilmer via filmklubben her i Tromsø, møtt noen nye folk samt skrevet en hel del om feiringen av 1. mai samt påbegynt en lengre serie innlegg om personligheten.

Psykometriske realiteter

Illustrasjon lånt fra 23rdlife.blogspot.no

Mange av de tingene jeg har vært innom den siste tiden har vært knyttet på en eller annen måte til teoriene til den sveitsiske psykologen Carl Jung og hans måte å definere personligheten, og etterhvert de mer praktiske metodene for å måle og kategorisere den ved bruk av tester.

Testene slik som den MBTI-saken jeg pratet om her om dagen er i realiteten det som kalles en psykometriske test. Og, nei - hadde heller ingen anelse på hva ordet betydde før jeg sjekket det opp på Wikipedia, noe som forsåvidt bare betyr at dersom definisjonen er langt unna en korrekte faglige definisjonen så er vi i det minste flere som missbruker ordet på samme måte. Ikke at det teller, men greit å ha noen å skylde på uansett... Er muligens bare at jeg er skrudd sammen på en slik måte at jeg føler for å påpeke det uten å egentlig selv ha troen på at det gjør noen forskjell i forhold til om det er korrekt eller ikke, er vel bare sånn jeg fungerer.

Betyr sjeldent noe hvorvidt man egentlig har noen faktiske lesere, et vanlig personlighetstrekk så vidt jeg forstår, så må man kanskje først som sist innse noen realiteter slik som at lesere av blogger sjeldent klarer å følge en rød tråd over flere dager så da må man nesten inkludere litt enklere oversikter over hvordan ting henger sammen. Ikke venn deg til slik luksus da det neppe blir å gjenta seg for ofte, men her er den:

• Personligheten
• Elementer av personlighet
• Kilde for energi
• En verden av informasjon
• Den som bestemmer ...
• En tråd løs?
• Styrker og svakheter
• Og hvilken type er så du?
• Helt gjennomsnittlige meg
• Psykometriske realiteter

Lærdom er en ting, men det er kanskje den innsikten man kan få inn i måten man selv fungerer som er det viktigste man kan trekke ut av slike tester. Likevel så er det forskjellige grunner til hvorfor noen tiltrekkes av dem, enten for å bekrefte eller avkrefte det de tror om seg selv. Andre igjen vil være livredd fordi testene ved siden av de sterke sidene også lister opp de svake, men dessverre så er det sikkert også en eller annen som vil benytte den for å fraskrive seg ansvar for sine egne handlinger.

Personlig tilstreber jeg å ha et åpent sinn for det meste med et snev av enten fornuft og godtar sjeldent ting utelukkende på hvem som sa det, men veier det heller opp mot mine egne kunnskaper og erfaringer for å se hvorvidt det gir noen mening for meg. Likevel så er det godt å se at flere av tingene jeg har følt at skiller meg ut i litt for mange sammenhenger likevel regnes som relativt vanlig.

Økt tiltro til mine egne styrker og kursene de hjelper meg til å stake ut for meg selv er en ting, men en økt bevissthet rundt ens egne svakheter mener jeg at alltid vil kunne føre med seg potensialet for å forbedre seg selv enten det er snakk om å arbeide rundt dem eller legge forholdene til rette for at skalaen nullstilles.

Veldig karakteristisk for en introvert person er den at jeg ikke blir spesielt skremt av tanken på å utforske mitt eget sinn, det er tross alt der jeg tilbringer veldig mye av kvalitets-tiden min. Jeg er unikt meg selv; en samling av styrker, svakheter, minner, kunnskap og en håndfull arr. Innsikt hjelper meg uansett å være den beste versjonen av meg som jeg overhodet er i stand til å være, hverken mer og forhåpentligvis bare vekselvis mindre.

Helt gjennomsnittlige meg

Jeg er ikke gal, du er bare ordinær!

Med all snakk om personlighet på bloggen min, mumling om det å finne sine styrker og svakheter samt til og med direkte spørsmål om hvem du som leser er så må man nesten stille opp med en gjennomgang av sine egne trekk. Må man, så må man.

Hvem jeg er når det kommer til slike personlighetstester avhenger av hvordan man skulle velge å tolke resultatet. Når det kommer til min egen kategorisering er jeg i utgangspunktet faktisk skuffende gjennomsnittlig, men skiller meg nok ut ved å aktivt arbeide med min svakheter. Sammenlignet med verden forøvrig så er det kanskje ikke så rart at jeg sjelden passer helt inn da vi kun utgjør 1-2% av samfunnet, og de fleste av oss har for lenge siden lært å fremstå som noen DU er i stand til å forstå!

Skal ikke benytte så mye tid på å gjennomgå alle aspekter av hva det vil si å være en gjennomsnittlig INTJ, men tar like gjerne utgangspunkt i en del ting som jeg ofte føler at folk ikke forstår eller direkte frykter når det kommer til meg selv.

Jeg elsker ideer, verdsetter kunnskap over det meste og søker fremfor alt det å forstå verden rundt meg med utgangspunkt i rasjonelle observasjoner. Du vil kanskje synes at jeg til tider virker kald siden mitt ytre ofte vil fremstå som en avslappet og til tider arrogant drittsekk, men det er bare fordi du ikke kjenner meg eventuelt forventer at jeg skal være enig når du åpenbart tar feil. Vi viser sjeldent følelser med mindre det er absolutt nødvendig, og da kun ovenfor personer vi stoler på absolutt.

De meningene jeg har er nesten utelukkende basert på rasjonell tankegang på basis av kunnskapen jeg har tilegnet meg, og som en følge av dette har jeg aldri noe problem med å endre standpunkt så lenge som du enten kan komme med informasjon som i så fall vil tippe skalaen i en annen retning. Mitt mest frustrerende trekk er kanskje den at jeg ofte kan argumentere det motsatte standpunktet av det jeg selv mener for å teste de som tilsynelatende er enig med meg, delvis fordi jeg vil ønsker hvorfor du tenker slik du gjør og delvis fordi vi ikke assosierer respekt med det å tilfeldigvis sitte med rett svar. Vi kommer aldri til å respektere deg med utgangspunkt i din tittel, bil eller omgangskrets så lenge du ikke spesifikt gjør noe som viser meg at du fortjener den.

Jeg bygger systemer ut fra observasjoner der folk flest kun ser kaos, men det er en egenskap som sliter oss ut i lengden dersom vi kun omgis av ren støy - vi lever for den lille biten innsikt, eller i det minste noe brukbar kunnskap. Mitt moralske kompass forhindrer meg i å utnytte meg av sladder for å oppnå mine mål og som sådan utgjør den kun slitsomt støy. I og med at vi lever i en verden som lever på sladder, så tenker jeg stadig oftere at hadde jeg endt opp som Robinson Crusoe ville jeg neppe brukt mye tid på å signalisere passerende skip.

(Kilde: inkandstardust)

En naturlig leder gjennom personlige egenskaper, men mangler interessen med mindre inkompetanse hos den som til ethvert tidspunkt sitter med ansvaret tvinger meg bort fra mitt. Bryr meg sjelden om de små avgjørelsene så lenge som jeg kan holde på med de tingene som fenger meg, og i mine personlige forhold betyr det at jeg er fullstendig komfortabel med å la andre ta styringen så lenge som de vet at jeg likevel har en stemme når det kommer til de viktige tingene.

I et romantisk forhold vil du finne at jeg elsker deg på grunn av forskjellene våre, til og med eventuelle arr du ellers måtte føle for å skjule. Rett og slett fordi det er de tingene som gjør deg unik, og det er de tingene som i utgangspunktet gjorde deg interessant. Har ingen problemer med å legge deg bakom meg dersom vi på sikt skulle skille lag, men i etterkant vil du aldri igjen møte noen som er så dedikert til at du skal ha det bra - trenger derimot at du er i stand til å kommunisere til meg nøyaktig hva det er du trenger.

Fremfor alt er jeg selvstendig, og i de fleste sammenhenger trenger jeg ikke en gang folk rundt meg. I noen tilfeller vi du kanskje tro at jeg står fast mot min vilje, men det du ser er kun en respektabel mengde tålmodighet som inntil videre forsinker iverksettelse av plan B eller C - disse eksisterer alltid, og jeg hadde ikke vært der uten dem.

Jeg er introvert. Dette betyr at det å hele tiden omgås andre folk før eller siden tapper meg for krefter, og før eller siden trenger jeg noen stille øyeblikk for meg selv der jeg kan lade batteriene. Når en ytterliggående ekstrovert begynner å snakke om morsomme "leker", så føler jeg heller for å besøke sykehus for å se om det ikke er noen som er villig til å hoste på meg.

Derimot er jeg IKKE anti-sosial! Jeg liker å tilbringe tid sammen med folk dersom det gir rom for meningsfull samtale eller interaksjon. Jeg har ingen problemer med å samtidig delta i aktiviteter som i utgangspunktet ikke interesserer meg så lenge som selskapet gjør det. En relevant huskeregel er nok den at når jeg tilbringer tid sammen med andre så krever jeg en litt høyere kvalitet på tiden benyttet.

Hvor skulle man med alt dette? Jo, nå husker jeg hvor det var. Som den ydmyke personen jeg innerst inne egentlig og faktisk i virkeligheten også er så strider det litt mot meg å si det på den måten at jeg er noe annet enn fullstendig gjennomsnittlig. Sjansen er bare at du sikkert ikke har møtt eller kjent tilstrekkelig mange nok som meg til å se mønstret.

Styrker og svakheter

www.best-tshirts-ever.com

Med de siste dagenes innlegg omhandlende det å finne ut hvordan man selv fungerer i forhold til ulike omstendigheter, basert på trekkene som på en måte kan sies å definere vår personlighet. Gjennom gjennomgang av elementer av personlighet så har vi sett på fire par av mentale funksjoner og mekanismer assosiert med tankearbeidet originalt utført av Carl Gustav Jung.

En av tingene i alle fall jeg oppdaget relativt raskt er at blant alle disse definisjonene så er det bruk av mange ord som vi gjerne bruker om hverandre uten å tenke over at de er forskjellig, rett og slett fordi vi selv vil underbevisst foretrekke den ene over den andre. En personlighetstest vil generelt sett søke å identifisere hvordan man tenker ved å stille en serie spørsmål og vil dermed peke ut hvor man havner på skalaen mellom de ulike motstående definisjonene.

Tydelig markering i den ene eller den andre retningen betyr ikke nødvendigvis at man mangler evner, bare det at man er konsistent i måten man fungerer på og dermed kan være bedre trent i visse aspekter av seg selv. Jeg tenker det som sådan at jeg er høyre-hendt, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg er ute av stand til å plukke opp et vannglass og drikke av det med venstre-hånden dersom glasset står på den siden. Skal jeg skrive noe for hånd så vil jeg instinktivt plukke opp pennen med høyre hånd og ikke tenke noe over det - jeg kan velge å skrive med venstre, om enn i praksis svært sakte og mer enn litt ukomfortabelt så går også det greit selv om det etter noen uker sikkert ikke lenger ville vært noe problem.

Så hvis hele poenget bare er å finne ut hvordan vi foretrekker å gjøre ting, eller det vil si måten hjernen vår er programmert til å reagere når vi selv ikke helt er tilstede, enten vi mentalt gjennomsøker referanser gjennom vår egen historie eller legger planer for fremtiden. Hvor enn du befinner deg nå, uavhengig av om det er på jobb eller skole, så kom du deg dit på en eller annen måte, men hvordan kom du deg dit? Mest trolig med bil, buss eller tog, men husker du spesifikt selve reisen og alle de forskjellige avgjørelsene du tok for å navigere deg dit, eller antar du bare at du tok dem i og med at du ikke lenger er hjemme? Kan du ikke svare med 100% sikkerhet var du mest trolig ikke ved roret selv, og det var dine underbevisste prosesser som håndterte oppgavene for deg - mønstret disse opererer på avslører du enkelt gjennom testene.

www.demotivationalposters.org

Gitt at de fleste måter å løse en problemstilling gjerne har sine bakdeler og fordeler i likhet med evnene våre så er det å være bevisst hvor vi er sterkest en definitiv fordel som må tas inn i betraktningen, men like fullt så vet man samtidig at ved å vite om sine iboende svakheter så kan man spesifikt velge å kompensere for dem etterhvert som situasjonene tillater det.

Personlig så har jeg en tilbøyelighet for å basere meg på ren kald og hard logikk fremfor følelsene mine i de fleste sammenhenger, og selv om de er der så er de sekundære funksjoner. Det å vite at det er slik jeg fungerer gir meg den bevisstheten til å gjenkjenne situasjoner der dette ikke er den beste måten å håndtere noe på, og prøver dermed spesifikt å legge fra meg den logiske tankegangen - enkelte ganger trenger vi mennesker bare noen som er villig til å lytte, og ikke noen som kan analysere situasjonen og foreslå en passende løsning.

Andre siden av medaljen er selvsagt den at en personlighetstest kan være direkte missvisende i og med at kulturene våre er svært varierende - en person kan faktisk ende opp på forskjellige ender av skalaen ved å ta en britisk fremfor en amerikansk test! Hvis du tok testen og fant ut at jobben du hadde ikke var en av de anbefalte for personlighetstypen din, ville du da begynt å lure på hva som er galt?

Kanskje, kanskje ikke. Uansett så handler alt om tilbøyeligheter for hvordan vi reagerer ubevisst, og ved å være bevisst i både opptrening og bruk av spesifikke mekanismer så er det ingenting i veien for at vi ikke kan finne en løsning for å bli akkurat det man ønsker å bli. Vil kanskje ikke være den letteste veien til en lønnsslipp, men med vilje finner du en løsning uansett - ofte gjennom å være bevisst sine svakheter og så arbeide med dem. Om mulig, planlegg slik at du samtidig får fullt utbytte av dine egne styrker.

Sammensetningene gjør oss ikke bedre eller dårligere, bare annerledes!

Uke 18

EuuuuuroPriiiiis! Hmm... Tror ikke jeg helt fikk formidlet trykket på den uttalelsen i den utstrekningen jeg ønsket, men vi kan dessverre ikke alle være like gode skuespillere som den godeste William Shatner. I og med at jeg sikkert er litt vekselvis gjerrig så nekter jeg å betale han for å spille inn denne scenen på nytt, så da får dere heller ta til takke med den opprinnelige scenen istedet.

Så hva har dette stykket med ubestridt filmatisk historie med EuroPris å gjøre? Det har noe så enkelt som å gjøre at da jeg var innom for å kapre noe billig skyllemiddel, ja er litt femi sånnsett, så snublet jeg over at de hadde skumbananer med banansmak! Ja, gjorde nok det. Innrømmer det til og med åpenlyst; gikk mildt sagt bananas uten å i det hele tatt eie en pyjamas!

Nei. Har nok vært for opptatt den siste tiden til å kunne kombinere det med tilstrekkelig nok viljestyrke til det å sulte seg selv, eller hva nå enn som er den tilsvarende norske definisjon av det å ikke fråtse i alt mellom himmel og jord. Nå som man er begynt å få oppmerksomhet fra en og annen skjønnhet så bør man kanskje finne en balanse i hverdagen. Får være et problem for fremtidens jeg, men inntil videre så satser jeg bare på en stabil profil.

Jeg er fortsatt meg selv

Med den siste tidens innlegg har jeg satt fokus på introspeksjon, det vil si å se inn i seg selv, for å lettere få en konsis oversikt over et av de mer sentrale spørsmålene i mitt liv, det vil si spørsmålet Hvem er jeg?. Det opprinnelige innlegget stilte spørsmålet om hvorvidt man fortsatt kan være den samme personen etter besvarelsen som den var før spørsmålet ble stilt, så da må man neste forsøke seg på å konkludere med et eller annet.

Konklusjonen jeg kom frem til er at jeg er den samme personen jeg har vært hele tiden, og selv om tittelen på dagens innlegg sikkert utleverte resultatet før du rakk å bygge opp noen spesifikk spenning knyttet til spørsmålet i det hele tatt så var heller ikke dette hensikten.

En ting jeg la merke til når konturene for alvor begynte å falle på plass var at jeg allerede holder på med en heidundrende mengde med ting på egen hånd, og når jeg tenker over minnene mine bakover så tror jeg nok det stemmer. Fikk inntrykket av at jeg nærmest var nødt til å hoppe over veldig mange ting jeg liker å holde med på bare for å komme i mål med innleggene som oppsummerte dem, og til tross for bruk av veldig stor mengde ord og nærmest en aversjon mot bruk av ett punktum så ble det hele veldig massivt til tross for at det likevel føltes så lite og begrenset.

Så ved å fortsatt ha beholdt mine verdier gjennom denne prosessen, og ikke nødvendigvis ha vært tvunget til å forkaste så mange av sine egne kjerneverdier utover at man kanskje ikke vil virke som verdens mest spennende person sett fra utsiden, men det er bare fordi du ikke kjenner meg slik jeg gjør. Interesser og hobbyer som eventuelt ikke fikk den plassen de fortjente i denne omgang får heller få sine egne innlegg på sikt, og da har man til og med noe man kan skrive om på et senere tidspunkt også.

Jeg er hva jeg interesserer meg for

Foreløpig siste segmentet av innlegg der jeg gjennomgår en del av de vanligste påstandene brukt når man beskriver hvem man er, og for de av dere som mistet starten så gikk startskuddet i innlegget Hvem er jeg? så start gjerne der først.

Der de tidligere påstandene for det meste enten har vært bundet opp i historikk, personlige styrker eller til og med bare vært en total skivebom så ser det ut til at vi endelig begynner å komme en vei her. Dagens innlegg omhandler ens egne interesser og jeg tror det vi bruker fritiden vår på sier gjerne veldig mye om hvem en person egentlig er. Selvsagt så er det en god del interesser som har flere avhengigheter knyttet opp til seg slik som eksempel vær, penger eller rett og slett nok energi som da gjerne kan hindre oss fra å gjøre det som står øverst på listen, og vil da herved få informert alle kvinnfolk som måtte påpeke lite brukte hobby-gjenstander stuet bort i skuffer og skap om at veldig ofte så er tanken på å gjøre noe like viktig som det å faktisk gjøre den - hold opp med å kaste leketøyene våre! Vi trenger dem.

Med det unna vei så var det kanskje på tide å si noe om mine egne hobbyer, men føler at en del av det blir vanskelig å definere ettersom at flere av dem tilsynelatende vil overlappe enten i form av tema eller utforming. Likevel så får man trå til verket med fast mot og bare starte en plass, og så heller komme tilbake til ting i større detalj ved en senere anledning.

En av mine ferskeste hobbyer er nok det som muligens noe ukorrekt kan beskrives som blogging, men tror jeg heller bare ville kalle det skriving ettersom at jeg ikke gjør for noen spesielt annen grunn enn å utfordre meg selv til å bli bedre. Uavhengig av om jeg faktisk har en håndfull lesere eller ikke så er det i grunnen litt irrelevant da den viktigste kritikeren likevel er meg selv.  Den allerede nevnte kritikeren har allerede tvunget meg til å ta et kurs i forfatterutvikling, så vi får se hvordan det forløper seg.

Skriver om ideer og ting jeg tenker på fra tid til annen, og til tross for at jeg er glad i kaker og sikkert har omtalt kaker fra tid til annen kommer jeg nok aldri til å skrive noen serie innlegg om cupcakes heller. Er heller hverken 15 eller en jente så innlegg om dagens outfit må nok utgå - ikke det at jeg går naken ut av døra om morgenen, men heller den at få sekunder påkledning så er det særdeles sjeldent at jeg kan beskrive hva jeg har på meg uten å se ned først. Store ord om livet, i bøtter og spann. Rosa, ikke i det hele tatt.

Astronomi har jeg lenge hatt en stor fascinasjon for, men nå er jeg kommet såpass langt at jeg faktisk har et teleskop og noen bøker om temaet. Fullstendig ubrukelig når det gjelder å finne frem i nattehimmelen og da selv med bruk av kart, omtrent som på jorden også med andre ord. Det er mange interessante fenomener og utvilsomt spektakulære ting som kan utforskes fra sin egen gårdsplass i løpet av vinternatten, men tror likevel det som trekker meg til temaet i utgangspunktet er mer det at alt man ser i seg selv representerer potensialet for helt utrolige undere og syn vi knapt kan drømme om.

Psykologi er noe som har interessert meg lenger enn jeg egentlig har vært kjent med navnet i seg selv. På mange måter har jeg alltid vært veldig selvstendig og har kanskje i flere sammenhenger blitt den som ble stående utenfor mange av de tradisjonelle etablerte miljøene. Dette har da gjerne reist en del spørsmål i forhold til hvorfor vi, og da mener jeg selvsagt mennesker generelt, i flere tilfeller både fungerer og tenker på veldig forskjellige måter.

Film kan være så mangt og jeg bruker sikkert mer enn min normale andel tid på å se ulike filmer og har da gjerne et vidt spekter av filmer man liker å se, alt etter humor og tid på året når jeg tenker etter. Filmer kan også ha en ren underholdningsverdi og jeg ser nok sikkert ganske mange av dem, men dersom jeg skulle peke ut et område der jeg har sterkest fokus så er det utvilsomt filmer med potensialet for å stille interessante spørsmål uten å nødvendigvis stave alt ut for oss i detalj. Liker filmer rett og slett fordi de tar kortere tid enn å lese en bok, og det er uansett den gode historien jeg i bunn og grunn er ute etter. De siste ti årene har dessverre sett en kraftig stilistisk og uttrykksmessig utvasking av film som medium og har etter hvert begynt å lese en del tegneserier i og med at disse gjerne publiseres i en betraktelig mer rå form, og dermed er mer i henhold til forfatterens, og tegnerens for den saks skyld, visjoner i forhold til historien fremfor at alt skal være skreddersydd et kraftig generalisert marked.

Kategorien Science Fiction vil nok sikkert alltid stå høyest på listen hos meg, og da mest trolig av den enkle grunnen at de mange av de beste filmene, bøkene og tegneseriene som oftest i en eller annen form et tøff nok til å stille utfordrende spørsmål samt at de ofte også trekker inn elementer fra flere av mine andre interesseområder, deriblant astronomi og psykologi.

Spiller en del spill både på konsoll og datamaskin samt et og annet fysisk brettspill. Der mange av konsoll-spillene brukes når man vil koble ut ved å holde hjernen aktivt opptatt med det som skjer så er det et utvalg gode historier og egne verdener man kan leve seg inn i. Brettspillene kommer hovedsaklig inn i forhold til min interesse for programmering ved å studere hvordan slike spill fungerer, balansegangen i dem samt også hvordan det menneskelig elementet spiller inn.

En interesse som sikkert kan komme overraskene på mange er nok det at jeg har en interesse for å tilbringe en del tid ute i naturen, rett og slett bare tilbringe tid der og kjenne tilknytningen til den. Foretrekker vel å merke å legge igjen naturen når jeg er kommet inn i hus til kvelden, men når man er der så er det noe befriende over det hele - litt Zen?

Har så vidt skrapet overflaten av de tingene jeg liker å holde på med, og for å være helt ærlig så har jeg egentlig kun nevnt en brøkdel av de tingene jeg holder på med så her er det nok mye å ta av dersom man skulle gjøre en større innsats på dette området. Alle disse er ting jeg gjør og på sine egne måter definerer de også deler av hvem jeg er, men tidene forandrer seg kjapt og det er vanlig at det blir forskyvninger i tidsbruk samt at det sikkert er flere nye ting jeg enda ikke har prøvd.

Jeg er den jeg er som person

Bilde fra Freud-Sigmund.com

Jeg fortsetter på serien av innlegg angående kanskje det største av alle navlebeskuende spørsmål, nemlig Hvem jeg er jeg?. Påstanden vi nå er kommet frem til er den om at Jeg er den jeg er som person.

Har aldri likt denne påstanden som utgangspunkt for å beskrive den man er ettersom det på en måte bare er en omformulering av det som essensielt sett er det samme spørsmålet, i verste fall kan man si at sammenhengen med dem er syklisk - med andre ord så ville de direkte svarene, hadde jeg i det hele tatt hatt dem, i så fall pekt på det andre svaret som begrunnelse i stedet for å stå på sine egne ben.

Skulle man likevel gjøre det beste ut av situasjonen, og heller se på påstanden som en ytterligere spesifisering av spørsmålet ned til mine indre kvaliteter og egenskaper kontra de andres mer eksterne fokus så er det kanskje noe å starte med likevel.

Nesten fristet til å ta en personlighetstest og heller publisere resultatene her fremfor å spekulere åpenlyst om ens egne kvaliteter her, men så er det en gang at disse gjerne vil ha en overfokusering på andre faktorer enn de vi eksempelvis selv ville ønske vektlagt. Personlig så er ikke dette av noe ønske om å skjule spesifikke faktorer - det er heller rett og slett det at ved bruk av ens egne ord lar man samtidig betydningen bli farget av de ønskene man legger til egenskapene, og noen ganger sier det til og med langt mer om hvem man egentlig er.

Med så mye tid benyttet på å bortforklare temaet i det store og det hele så var det fristende å også hoppe over de faktiske personlige detaljene om meg selv, men det ville nok samtidig betydd at denne øvelsen i seg allerede ville hatt en redusert verdi. Da er det bare å brette opp armene og se hvilke punkter som åpenbarer seg:

• Jeg er tilbøyelig til å tenke de store tankene, og nærmest som en konsekvens av det nesten alltid over-kompliserer ting som sikkert burde være enkelt isolert sett.
• Jeg er en person som elsker å lese og sette meg inn i alt som foregår mellom himmel og jord, men at den hovedsaklige lærdommen jeg har tatt fra denne egenskapen er at jo mer jeg leser og forstår, jo mer ser jeg at jeg ikke vet eventuelt forstår.
• Jeg er sjelden den mykeste eller i det hele tatt typen til å dele av mitt indre personlige liv - dette kan få meg til å fremstå som arrogant eller upersonlig til tross for at sannheten er at jeg alltid har et ønske og en intensjon om at alle rundt meg både har det bra og trives.
• Jeg foretrekker å lytte. All kommunikasjon er muligheter for å lære noe nytt, men bidrar gjerne så lenge som jeg har et innspill som enten dekker saken fra en ny side eller representerer supplerende informasjon av relevans. Mener bestemt at et blindt standpunkt i forhold til det å alltid skulle ha den korrekte løsningen sjeldent gjennomfører annet enn å utelukke egen læring.
• Jeg har lett for å se feil i andre mennesker, men til tross for at formuleringen ofte vil tilsi en negativ vridning så søker jeg heller å tolke det dithen at det er dette som gjør alle unik på sin egen måte. Mine egne arr og andre åpenbare lyter er en del av de hendelsene som har formet den jeg er - det å fornekte dem vil samtidig fornekte de positive egenskapene jeg har utviklet som et resultat.
• Jeg er en perfeksjonist, men håper å innføre mer rot i livet mitt og så lære seg til å leve med det. Bakdelen som blogger er selvsagt den at selv de små over-kompliserte tankene likevel trenger MANGE ord for å tilstrekkelig formidle de tingene jeg vil si, noe annet ville vært en forenkling.
• Jeg er en bekymret problemløser. Bekymrer meg over de tingene jeg ikke kan gjøre noe med, men prøver å slutte med det og heller fokusere på å bare løse de problemene jeg har en påvirkningskraft i forhold til.

Vet ikke hvorvidt dette danner et sterkere bilde i forhold til hvem jeg er som person, hverken for meg selv eller en eventuell leser som måtte ha forvirret seg inn på dette innlegget. Uansett så er en start nettopp det - en start. Flere detaljer om personlighet ved bruk av mer standardiserte metoder er i etterkant lagt til i form av en hel serie innlegg, se innlegget Personlighet for starten på denne serien.

Jeg er hvordan jeg kler meg

Gjennom innlegget Hvem er jeg? startet jeg opp en ny serie innlegg der fokus blir satt på introspeksjon, og jeg har innlegg for innlegg kommentert flere av de vanlige påstandene fremsatt der. Denne gangen omhandler det hvorvidt Jeg hvordan jeg kler meg.

Mitt første innfall i forhold til denne påstanden er hovedsaklig å avvise den helt blankt som lite annet enn et overfladisk standpunkt i forhold til vurderingen av et annet menneske, men realiteten er nok den at jeg er mer tilbøyelig for å frykte at påstanden litt for ofte benyttes av personer som ikke er i stand til å se under overflaten.

Det å hele tiden fokusere på de eksterne faktorene, mer eller mindre den moderne verden i dag, føler jeg reduserer oss alle sammen til utstillingsdukker - i praksis er det vanskeligere å endre måten man tenker på kontra det å bare innse at man gjør det i utgangspunktet, men når man tenker etter så er nok sistnevnte i realiteten forutsetningen for den første. Noen av den siste tidens oppslag om å kun vaske klærne sine en gang i måneden er derimot noe jeg føler er en ekstrem pervertering av det å velge utseende foran absolutt alle andre alternativer, og for å være helt ærlig så vil dette være et punkt som burde legges inn på de ulike dating-sidene som filtreringsalternativ!

Nok om den generelle innstillingen. Skulle jeg likevel vurdere min egen klesstil så vil nok punktene være positivt vridd siden det hele er fra mitt eget personlige standpunkt, men her er i det minste punktene jeg selv ville satt opp:

• Praktisk
• Personlig stil
• Respektabelt kledd

Når det er sagt så vil jeg få det sagt en gang for alle at selv om jeg sikkert kan regnes som hva enn som finnes på andre siden av skalaen i forhold til forfengelig. Ønsker å se ordentlig ut når man beveger seg blant folk flest, men hverken i forhold til meg selv eller andre så er ikke klesstilen en faktor i forhold til verdigrunnlaget. Kommer det til jenter er jeg ganske så tradisjonell ved at jeg foretrekker at du ikke har på deg noe som direkte ser ut som et dødt dyr, fornuftig påkledd når man omgås andre og minst mulig i det private. Har derimot aldri sett en attraktiv kvinne i en kosedress, men tror kanskje mer det har noe med at jeg ikke helt klarer å forestille meg en teletubby som en erotisk skapning - kombiner med en iPhone eller lignende telefon så er bildet komplett.

Jeg er hva jeg ønsker

Wish, av radittz

Gjennom innlegget Hvem er jeg? startet jeg opp en ny serie innlegg der fokus blir satt på introspeksjon, og satte der opp en del tradisjonelle påstander som jeg har søkt å vurdere i forhold til meg selv. Denne gangen omhandler det hvorvidt Jeg er hva jeg ønsker.

Ønsker er makt, og de har en utstrekning som ikke bare er begrenset til deg selv ettersom at ved å bare prate om dem så vil de spre seg - rett og slett ved å spre fascinasjon, og ikke minst en følelse man måtte ha i forhold til noe eller noen. Skribenten Shane Koyczan definerte nylig konseptet av hva et ønske egentlig er for noe på en langt mer slagferdig måte:

A wish is sincerity in its most aggressive form.

En direkte oversettelse til vårt eget morsmål ville utvilsomt ført til at noe av innholdet ville gått tapt på veien, men kjernen i betydningen er den at et ønske representerer ærlighet i sin mest aggressive form ved at det direkte sier noe om hvem vi er som person. På godt og vondt.

Før jeg sier noe om mine direkte ønsker så burde jeg kanskje si at jeg ikke inkluderer de basale behovene vi alle mennesker har. I korte trekk så er det implisitt at vi alle ønsker oss helse for oss selv og våre i tillegg til mat, bolig og ikke minst den grunnleggende følelsen av å ha en plass i samfunnet vårt. Dette er rett og slett de tingene vi trenger for å overleve. Skulle jeg likevel fokusere på de ønskene som direkte eller til og med i noen tilfeller utelukkende vil være et positivt innslag i mitt liv så ville jeg trekke frem følgende unummererte og mest trolig ukomplette liste:

• Jeg ønsker å bli bedre til å akseptere verden slik den er. Ikke fordi den mangler potensiale for positiv og ikke minst varig endring, men fordi jeg tror det er det første essensielle steget av det å gjenkjenne de tingene man faktisk kan endre.
• Jeg ønsker å utvikle en bedre harmoni med verden for øvrig. Leve for idag, ønske for morgendagen og la fortiden være historie.
• Jeg ønsker å gå på en walkabout, på tvers av The Appalachian Trail, det skotske høylandet, Tibet eller den opprinnelige australske versjonen.
• Jeg ønsker å bli en bedre forfatter, og dermed kanskje til tross for mine tendenser til bruk av en uhyggelig stor mengde ord likevel fenge minst en leser fra start til slutt, om enn kun den mest kritiske av dem - meg selv.
• Jeg ønsker å finne noen som finner glede i å lytte til og eventuelt diskutere mine tanker angående livet, universet og alt som er å finne mellom dem.
• Jeg ønsker å stifte min egen familie, men da med forutsetning om et stabilt og sunt forhold.

Det er blitt sagt at det å befeste sin egen tro starter med å først innse at man har dem, kommunisere dem til verden og så arbeide for å virkeliggjøre dem. Flere av disse har jeg nok sikkert arbeidet lenge med - det er likevel noe mer håndfast å se dem konkretisert og i listeform, og jeg tror at bare ved å lese dem vil folk muligens kunne få en dypere forståelse av hvem jeg faktisk er.

Hva er dine ønsker?

Jeg er hva jeg eier

Jeg fortsetter arbeidet med å svare på flere av de tradisjonelle påstandene fremsatt via innlegget Hvem er jeg?, og denne gangen er turen kommet til synspunktet i forhold til at man er det man eier.

I forhold til det å definere seg ut fra det man eier så vil jeg heller lene mot den østlige filosofiens standpunkt om at dersom man eier mer enn 7 ting så er det tingene som eier deg, men selv om jeg nødvendigvis er et godt stykke fra å ta det så langt så anser jeg ting som nettopp ting, og vil ikke definere meg selv ut fra dem. Ting i livet mitt vil kun ha verdi så lenge som de faller innenfor kategoriene praktisk nytte, sentimental eller til og med er av en ren estetisk verdi.

Jeg har en leilighet med flekkvis dårlig tapet, en bil med enkelte rustflekker og langt fra den flateste flatskjermen som er på markedet, men de er mer enn gode nok til mitt formål. Det at de oppfyller sitt formål er det som gir dem en verdi i livet mitt. Isolert sett fester jeg heller ingen respekt til det å eie fysiske gjenstander. På samme måte forventer jeg heller ingen respekt i retur.

Du må gjerne ha en annen innstilling enn meg og i så fall skal jeg gjøre mitt beste for å respektere den, men DET er faktisk noe jeg forventer i retur.

Jeg er hva jeg gjør

Gjennom innlegget Hvem er jeg? startet jeg opp en ny serie innlegg der fokus blir satt på introspeksjon, det vil si å ta ett nøye blikk på seg selv og den man er. Konseptet vil kanskje virke skremmende på en del, men personligheten er kanskje litt som ute-boden - en gang i blant bør man kanskje ta en nøye kikk på det man tar med seg videre i livet, og så vurdere hvorvidt det er noe man fortsatt har bruk for og dermed har en videre praktisk verdi.

Det første punktet på en litt tilfeldig usortert liste fokuserer på hva jeg gjør. Ettersom interesser har fått sitt eget dedikerte punkt så hopper vi fint over disse delene i denne omgangen, og isteden utelukkende konsentrerer meg på den vanligste betydningen av spørsmålet; hva mitt utvalgte yrke er.

Selv om historien om mitt liv og veien frem til det yrket jeg er i nå ikke nødvendigvis representerer en konsistent rød tråd så er vel poenget med innlegget det å se tilbake på seg selv, og det gjør man sjelden ved å hoppe over tilsynelatende urelaterte ting som likevel har formet den man er.

Fra jeg var liten har jeg hatt et særskilt øye for detaljer, en egenskap som kanskje er vanskelig å vurdere i forhold til om den er en bi-effekt av eller direkte på grunn av en underliggende sterk interesse for å vite hvordan ting fungerer. Pappa inkluderte meg også i mye av det arbeidet som foregikk i og rundt huset - hadde eget snekkerforkle og hammer, og jeg kunne bruke dem til flere ting enn ugagn. Brukte spikerpistol mens jeg gikk på barneskolen og selv om det kanskje høres farlig ut så var det alltid under tett overvåkning samt at jeg selvsagt var lett tilgjengelig arbeidskraft når den store mengden panel i husets underetasje skulle monteres. Kanskje ikke rart at jeg raskt utviklet egenskaper i forhold til det å praktisk kunne arbeide med hendene.

Jeg hadde mye Lego som barn og for de som husker tilbake til den tiden så var det for det meste generelle Lego-biter i den tiden, i alle fall de jeg hadde, og som dermed aldri hadde en forhåndsdefinert måte de var ment å skulle settes sammen. Gårsdagens lasteskip ble med litt fantasi bygd om til dagens slott - en viss sjanse for at slottet ble blått med en rød stripe, men det var de delene man hadde tilgjengelig. Etter få år fikk jeg mitt første sett av teknikk-Lego og på en tid da mange av mine jevnaldrende slet med å sette hjul på vanlige Lego bygde jeg biler med fungerende ratt og etterhvert anleggs-kjøretøy med pneumatiske detaljer, for ikke å nevne batteridrevne motorer. Vel å merke var disse sette ekstremt dyre for tiden og jeg hadde ikke så veldig mange av dem, men kommer alltid til å være evig takknemlig for at jeg fikk dem - noen ekstra deler ble til og med bestilt direkte på postordre fra Lego for å supplere manglende deler og utslitte tannhjul, og kan kun tenke meg at de som åpnet brevene hos Lego syntes det hele bare var morsomt i og med at delene dukket opp uten at jeg kan huske at det var noen regninger inne i bildet (derimot mulig jeg blir stoppet og innkrevd dersom jeg noensinne ender opp med å besøk Lego-land).

Husker at når jeg var veldig liten så hadde min bror vært borti at noen av vennene hans hadde tilgang til en spillmaskin i form av en Commodore 64 og klarte så etter hvert å overtale meg om at dette var noe vi ønsket oss i julegave det året - vet ikke hva maskinen kostet, men vi fikk den til tross for at den var en god del dyrere enn det vi egentlig hadde råd. Mulig mamma og pappa hadde blitt overbevist av argumentene om at dette var en fullt brukbar personlig datamaskin og dermed også kunne brukes til mer seriøse ting enn kun spill - eller om sjansen for å få litt stillhet i huset rett og slett ville være verdt forsøket. Min bror mistet kjapt tålmodigheten og den ble raskt i sin helhet overlatt til lillebror som til tross for at det var vanskelig å forstå alle kommandoene som måtte skrives inn for å starte spillene så fikk jeg det til etter hvert - husker ikke nøyaktig når dette var, men vet at det var litt problematisk i og med at jeg enda ikke hadde startet på førskolen, og dermed trengte en jukselapp der alle knappene var tegnet inn slik at jeg skulle finne dem igjen på maskinen!

Noen år inn i barneskolen hadde allerede pappa holdt på med teknisk tegning komplett med store ark, linjaler og det hele og han vurderte å bytte om til digitale CAD-tegninger på datamaskin, og innenfor kort tid ble det tatt opp lån for å kjøpe vår første datamaskin. En 386 dx med 40 mb harddisk, DOS 5.0 og MS Windows 3.0 samt selvsagt en tidlig utgave av AutoCAD, det var en tid da tegningen ble tegnet i grønne streker på svart bakgrunn. En av eksempeltegningene som fulgte med programvare var av romfergen Columbia og tror ikke det var en enkeltstående foreteelse at jeg var innom kontoret for å studere detaljene og diskutere de ulike elementene ved den, det var tross alt et fly som kunne reise ut i verdensrommet.

Det tok nok ikke lange tiden før jeg tok til meg også denne maskinen - Commodore 64 hadde riktignok en uhorvelig mengde morsomme spill, men de som kom til denne maskinen var langt mer avansert og hadde til og med historier som man bare måtte komme til slutten av. Civilization lærte meg hvordan man gjennom å spille taktisk og ikke minst målrettet kan legge verden under sine føtter og bøye den til etter min egen vilje, men selv om det nok var en artig øvelse. Det mest lærerike jeg tok meg med videre i forhold til arbeid med datamaskiner generelt var at til tross for at alt fungerte både logisk og konsistent så var det alltid en eller flere utfordringer som like fullt i de fleste sammenhenger kunne overvinne.

Vi hadde ikke Internett i de dagene så hadde man ikke noen i nærheten som kunne hjelpe med det spesifikke problemet så måtte man nærmest grave seg ned i manualer og lignende for å finne ut av det selv. En av de beste kildene til informasjon var de engelske databladene som var å få kjøpt på Narvesen - problemet var kanskje mest det at nivået av undervisningen på de skoletrinnene kun hadde forberedt meg på var å introdusere meg selv samt fortelle detaljer om at eplet ligger på bordet og så videre, men med mye innsats, lange kvelder og en engelsk/norsk-ordbok så kom man likevel utrolig langt. Innen kort tid sluttet jeg å lese på gloseprøvene mine i Engelsk, og satset heller på at en av de to-tre synonymene jeg oppgav var ett av de man var ment å oppgi.

Illustrasjon, James Croft

Setter man sammen alt dette så får man et kanskje et treningsprogram i det å trene opp praktiske evner i forhold til det å sette sammen ting som er ment å fungere sammen i litt mer omfattende sammenhenger, kombiner så dette med datamaskiner og en god evne til å lære seg nye ting så er det man får ut i andre enden det vi i dag vil kalle en dataingeniør. I praksis er det mange typer slike ingeniører alt etter hvilke områder man jobber med, og jeg er nå en programmerer - dette vil i generelle trekk si det å designe og så sette sammen programvare-komponenter for å løse allerede gitte problemer eller behov - teoretisk arbeid og håndverk hånd i hånd.

Fra mamma fikk jeg den egenskapen å alltid bry meg om alle rundt meg, og fremfor å bruke mine evner innenfor det private markedet og dermed samtidig også innkassert en mer attraktiv lønnsslipp så har jeg alltid søkt å være i en posisjon der man kan være med å bygge opp det samfunnet vi lever i. Derfor er jeg en programmerer innenfor et statlig eid foretak som har sitt hovedvirke å støtte helsesektoren, og selv om jeg ikke akkurat er med å aktivt redde liv så håper jeg i det minste at på sikt så vil noe av arbeidet jeg gjør i noen grad sørge for at de som faktisk gjør det lettere får tilgang til de tingene de trenger uten å krangle med utdaterte systemer som ikke snakker sammen. Fortsatt veldig mye igjen å ta av!