Den store båtreisen

Det nærmer seg påske og for de av oss som har vært heldig nok til å allerede nå kunne ta ferie så skjer det ting. I skrivende øyeblikk er man ombord i hurtigruteskipet M/S Midnatsol, og for de av dere som er kjent med rutetidene for båtene så vet dere allerede også at dette skipet på dette øyeblikket er på tur sørover.

Man skulle riktignok tro at trangen til å reise sørover var genetisk gitt den migreringen som foregår for tiden, men man trenger heldigvis ikke reise langt for å nyte godt av litt bedre vær uten å nødvendigvis reise så langt at svart belte i kø-kjøring blir et kriterium for å overlevelse.

Uansett skal man riktignok ikke klage fullt så mye over standarden til det som visstnok både blir solgt og spesifisert som en uspesifisert indre lugar, men klok av opplevelsene fra det å bo i kollektiv samt frittstående hybel så skal man ikke klage så lenge som at man får satt fra seg kofferten uten å nødvendigvis snuble over den hver gang man måtte føle for å peke skotuppene i en annen retning.

Derimot er det å oppholde seg 19 timer på en lugar etter å ha konstatert fraværet av en flatskjerm med tilhørende utvalg av tv-kanaler noe som kanskje ville blitt regnet som både en uvanlig og ondskapsfull straff for de fleste medlemmer av generasjon Y, men jeg er heldigvis avvent slike ting for lenge siden - betraktelig verre er nok det sammenfallende fraværet av en funksjonibel og ikke minst stabil nettverkstilkobling. Likevel så kommer jeg fra en familie av vante sjøfolk, og selv om det i mitt tilfelle begrenser seg til å ha tatt hurtigruten opptil flere ganger tidligere så kommer man forberedt til den kommende tålmodighetsprøven; Narvesen-posen som ligger på skrivepulten inkluderer et tidsskrift fylt med interessante artikler, alt er uansett interessant etter du har stirret i veggen noen timer, samt til og med en film dersom nøden etter noe mer action-fylt eventuelt skulle melde seg noen timer inn i reisen.