mandag 11. mars 2013

Uke 11

Monticello Dam Glory Hole (kilde)
Litt opp, litt ned, og like vel alt sammen for å oppnå en indre fred man innerst inne vet at kun kan komme innenfra, men likevel ser man til samfunnet for dens holdning til det hele. Vakker og skjønn, det kommer aldri til å bli meg det, og 5, 10 eller 30 kilo fra eller til er irrelevant - likevel så sies det at liv er håp, så da kan man kanskje regne seg om fra forbedret helse til ett større håp for fremtiden?

Det sies, så langt kun meg selv, at for hver rund person så finnes det en ergometersykkel som står i et hjørne og samler støv, men jeg skal ha deg til å vite det at støvet har ingenting med mengden bruk å gjøre... denne uken har jeg både brukt den OG tørket støv av den, så det så! Vektklubben melder med sin muntre tekst om at min nedgang på et halvt kilo er noe som skal gratuleres, men akkurat nå er jeg så lei av å leve på kanten av sultegrensen at hver eneste gram unna den fulle kiloen kun blir et blinkende neonlys med påskriften ikke godt nok og en påminnelse om at målet blir stadig lengre unna... Likevel så skal man være positiv og tenke som så at man koste seg, spiste kake på kafé og hadde middag hos venner og fortsatt gikk ned, og da skal man tenke på at tegn til starten av et fullt liv ikke nødvendigvis må bety en fyldig midje, men med lykken gjemt et sted mellom disse to.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar