Blod, hvitvin og blåmerker

Kalenderen viser igjen 17. mai, og for alle de som enten ikke har fulgt tilstrekkelig med på hvor vi bor eventuelt har aktivt unngått å følge med så er nasjonaldagen atter en gang kommet. For noen så er dette dagen der man får pølser og is uavhengig av hvilken ukedag det er snakk om, men for andre så er det dagen da vi feirer vår versjon av ukritisk nasjonalisme.

Vi trekker til gatene for å feire hvor fantastisk vi er, hvor inkluderende vi er og ikke minst hvor mye vi faktisk gir til de som er svakere enn oss selv, enten de måtte befinne seg innenfor våre egne landegrenser som de vi har valgt å holde på utsiden.

Likevel så må vi ikke alle glemme at alt det vi har er ting som vi har fortjent gjennom langt og hardt arbeid. Ting vi har forsvart med våre liv for å beholde. Tingene som definerer de vi er. Så hvor fikk vi så disse tingene fra da?

Skal ikke gå så langt tilbake i tid som tilbake til vår egen uavhengighet, en kamp for å beskytte det som var vår egen særegne kultur ved å representere oss selv fremfor å bli stående under svenskekongen. Kampen ble ikke vunnet fordi vi kjempet til siste mann, men fordi en liten håndfull menn stilte seg opp på riksgrensen med våpen og var overbevisende nok til at datidens konge ikke anså det som økonomisk å kaste bort ressurser på å gjøre et forsøk på å beholde oss. Vi vant vår uavhengighet ved å ikke være verdt det irritasjonsmomentet vi var blitt. Flaks for oss.

Idag er vi et av verdens rikeste land og nær alle som en av oss lever gode liv uten de fleste bekymringene verden sliter med, og da mener jeg ikke forbrytelsene med at våre eldre på gamlehjem ikke får tilstrekkelig med desserter. Vi ble rik fordi vi vant det store oljelotteriet ved at vi tilfeldigvis var plassert på den korrekte geografiske forfrosne plassen i verden, ikke for mye og ikke for lite. En mulighet vi heldigvis ikke rotet til, men strengt tatt så er vi nå samtidig også en del av  maskineriet som kveler den kloden vi lever på. Flaks for oss.

Er det dette flagget vårt står for eller står det for noe langt større enn den materielle formuen vi essensielt har snublet over? Er det dette vårt røde, hvite og blå skal stå og bli husket for?

Blodet som fokuseres på gjennom de utallige knivstikkingene som har foregått den siste tiden. Handlinger for å beskytte vår egen stolthet, våre egne eiendeler eller rett og slett bare fordi vi anser oss selv som viktigere enn hvem enn andre som måtte være i veien for oss.

Hvitvinen vi nipper til på uteserveringen mens vi klager på at røykerne føler seg forfulgt og uthengt. Vinen russejentene våre drikker på litervis slik at man skulle ha det morsomt på en ekte Norsk måte som de ekte Nordmennene vi er. Jentene som blir voldtatt for å være på feil sted til feil tid, beruset, alene og for dårlig kledd.

Blåmerkene oppover armene til den lille gutten som sitter stille i sin egen verden, for redd til å tiltrekke seg oppmerksomheten til en voksen person - fordi han vet hva som skjer når han blir lagt merke til. Kvinnen som ble slått bevisstløs på gangbroen ved Oslo S, kanskje fordi rullestolen hennes tok opp for stor plass. Heller ikke gjerningsmannen visste hvorfor.

Dette er fargene som utgjør vår nasjonale stolthet, og dette er det vi for ofte legger i den. Det skulle ikke være slik, og det eneste som skal til for å la fargene stå for noe positivt er at vi alle gjør vår lille bit for å ta avstand fra denne typen oppførsel. For hver gang vi tar et standpunkt og sier "Nei, dette er ikke hvem vi er!" så kommer vi et steg videre, og dette er et ansvar vi alle kan leve opp til.

Vi er et land som har vært svært heldig, og vi trenger hele det mangefoldet vi er i besittelse av nå og kommer til å være i besittelse av i fremtiden. Se på folkene rundt deg i 17. mai togene og innse at vi er ikke så mye bedre eller så mye verre for den saks skyld - vi er bare forskjellige. Vift med det røde, hvite og det blå fordi vi er heldige og setter pris på alt vi har fått gratis, men likevel setter pris på.

Feil lukt og feil farge?

Ser du et flagg med noen andre farger eller annet design så riv det ikke ned, men takk dem for at de tar seg tiden til å ta med seg sin kulturelle unikhet og styrke til vårt land for å la oss også ta del i disse styrkene. La de vite at vi er stolt over at også de vil feire dagen sammen med oss, dagen der vi feirer de godene vi har. Verdsett mangefoldet fordi det kommer til å bli en del av vår fremtidig styrke, en styrke som kommer til å hjelpe oss å steg for steg opprettholde og videreutvikle det landet vi er så stolte av.

Feir dagen fordi vi alle setter pris på det vi har, kjemper for å beholde og for at vi likevel alle sammen har våre håndterbare småting vi kan hjelpe til med for å gjøre landet enda bedre for oss selv og alle vi berører. Vær forandringen du ønsker å se i samfunnet!