onsdag 17. april 2013

Eksploderende trykk-kokere

Foto: Photo.sight Fredslilje
Holder meg som regel langt utenfor kategorien Aktuelt da det for ofte sjeldent utenom tragedier, og da er det ikke mye å si utover at man er lei seg over verden er slik den er, men i forhold til Boston-bombingen så føler jeg at jeg nesten må si noen ord om det som har foregått de siste dagene. Det er høyst mulig at jeg er over middels opptatt av verdens tilstand ved å i det minste prøve å få med meg nyhetene en gang om dagen, men jeg kan umulig være den eneste som reagerer på at selv i lys av en slik tragedie så er dekningen av de siste dagenes hendelser hovedsaklig orientert rundt Justin Bieber, danserne hans og en hel haug småjenter som tilsynelatende konkurrerer om hvem som kan gråte mest foran kameraet?

Det er ikke det at jeg mener vi alltid bør utelukkende fokusere tragedier og dermed unngå alt annet som foregår rundt i vår stadig mindre verden, men det er heller den at vi som samfunn ser ut til å gradvis isolere oss fra å tenke over de tragiske hendelsene som foregår rundt oss, og heller går for å grave oss ned i artikler om Justin Biebers hotell-rom, den korrekte måten å åpne en banan på (!) samt ett utall blogger der jenter ned i 12-årsalderen konkurrerer om hvem som har klart å bruke mest penger på klær og annet dill-dall. Avisene har for lengst innsett at det er langt billigere å bare republisere Twitter-strømmer enn å utføre gravende journalistikk på egen hånd, og når det da plutselig står noe annet på forsiden så er det det vanlige oppgulpet av skremmende helse-fakta for å få oss til å kjøpe dem i utgangspunktet. Jeg er kanskje altfor kravstor, men skulle ikke media generelt sett holde seg selv til en høyere standard enn som så?

Har fullstendig forståelse at at samfunnet slik det er idag kun selger aviser ved å enten skremme oss ved bruk av helse-informasjon eller lokke oss til dem ved å hinte til at de vet hva Biebern spiste til lunsj, men blir det sånn at alt av en reell informasjonsverdi blir skviset ut så kan man ikke akkurat forvente å skape flere konsumenter av denne typen informasjon.

Da bomben eksploderte i Oslo en tid tilbake så var selvsagt min første tanke hvorvidt en av mine var blitt berørt av dette, og når alle var bekreftet uskadd så gikk tankene til en heller mørk plass i forhold til mine egne landsmenn. Tanken jeg hadde var rett og slett et håp, om man enn skal kunne kalle det noe slikt, om at hvem enn som skulle ha stått bak så ville det være best for Norge dersom det viste seg å være en hvit Nordmann. Tanken er spesielt grusom i etterkant nå som vi vet hva som faktisk foregikk i tiden etter eksplosjonen, men bakgrunnen for den var rett og slett den at til tross for alle ord vi liker å fortelle hverandre om hvor lite fremmed-frykt vi bærer på så tror jeg at denne tynne fasaden raskt hadde forsvunnet dersom gjerningsmannen ikke hadde hatt norske besteforeldre. Hadde gjerningsmannen vært av Pakistansk opprinnelse hadde vi hatt politi-sperrer rundt enkelte deler av Oslo, og ikke rose-tog.

Boston opplevde for noen dager tilbake en ny terror-handling av den svært så feige varianten, men for alt det er verdt så kan man ikke kjempe mot terrorisme på deres egne utvalgte fronter - man vinner kampen mot terrorisme ved spredning av informasjon, ikke klasebomber. Ord for dagen:

The weak seek revenge.
The strong offer forgiveness.
The intelligent refuse to escalate.
Rant over.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar