lørdag 13. april 2013

Lær meg, Sensei!

Kvinner er for det meste overalt der det finnes folk, og er man til og med tøff nok til å bare slå av en prat med en av dem kan man til og med ende opp med å havne i noe så skremmende som en samtale, eller muligens pepperspray dersom åpninglinjen i tillegg endte opp med å være tilstrekkelig upassende. Finner man noen som faktisk er åpen nok til å utveksle en setning eller to med seg, vel da må man nesten vite hvordan man skal gå frem for å ikke skremme henne vekk igjen.

Den generelle litteraturen, for ikke å nevne alt det man kan finne av ressurser på Internett er sjeldent spesielt måteholden i forhold til sine egne lovnader om hvor gode de er som et utgangspunkt for å få kvinnene til å bare falle inn i armene mine, og gjør de ikke det så har man bare rett og slett ikke trent nok. Fremgangsmåtene som beskrives ser hovedsaklig ut til å dele seg inn i to ulike leire, der hver av disse har sine egne definerte metoder og teknikker for hvordan man skal få det man ønsker seg ut av en helt enkel samtale.

Den mest eldste og mest velkjente metoden går hovedsaklig ut på å manipulere kvinner til å gi oss det vi måtte ønske av dem. Dette er metoden som tilsynelatende vil virke som den mest statistisk suksessfulle metoden ved å raskt eliminere et stort antall kandidater inntil man treffer på en tilstrekkelig estetisk tiltalende kvinne som samtidig vil vise seg å være mottakelig for de innlærte rutinene. Ved å essensielt fjerne seg fra den enkelte kvinnes indre kvaliteter, og heller tenke på henne som tyggeleken i enden av sin egen interne konkurranse å komme stadig lengre i samtalen ved å spille ut de korrekte kortene og vendingene så har denne fremgangsmåten fått navnet The Game for å speile for å speile spillverdenens egenskaper der det å feile egentlig ikke er noe annet enn tap av noen minutter av sin tid. Enhver havarert samtale er kun inspirasjon til videre bearbeidelse av materialet, og så konstruere nye motsvar og teknikker som kan testes ut neste gang for å løse det identifiserte problemet. Ett annet navn ofte benyttet med relasjon til dette er The Seduction Community.

Det mindre kjente motstykket til The Game har mer eller mindre oppstått som en motreaksjon til det iboende og strengt tatt nedlatende kvinnesynet som metoden ofte understøtter, og denne andre fremgangsmåten blir dermed som oftest referert til som Inner Game. Essensen her er å lære seg til å kommunisere med på en slik måte at man oppnår å sortere dem ut i forhold til de kvalitetene man ønsker seg, og så forkaste de som ikke kvalifiserer eller rett og slett ikke er i stand til å tilby det man ønsker ut av et potensielt forhold med dem, og da mener jeg ikke seksuelle tjenester selv om det til tider ser ut til å være den eneste tanken vi krediteres med. I praksis så si vil dette si at dersom man krever at en potensiell partner er i stand til å være omtenksom og samtidig i stand til å føre en intelligent samtale, så er det opp til deg å finne ut om hun besitter disse egenskapene og det gjør man sjeldent ved å stirre måpende på baken hennes. Poenget er ikke å vinne dama, men heller det å sortere ut hvorvidt hun har de kvalitetene som skal til for å kunne ha et dypere forhold. Fokuserer veldig mye på etablering av selvtillit og reflektering rundt hvem man er og hva man ønsker fra livet.

Dark Secret (kilde)
Personlig så må jeg si at den ene metodens lovnader om uttelling på kort sikt ved bruk av ting slik som pick-up lines og veldefinerte rutiner definitivt har sin øyeblikkelige sjarm da det hele tilsynelatende kan virke litt for simpelt til å fungere i praksis, men alt av etikk og moral man enn måtte være i besittelse av strider nok mot det å nærmest nedgradere en persons verdi til det å bli en ren forbruksvare. Jeg er forholdsvis ærlig i forhold til hvem jeg er, og selv om man ikke i utgangspunktet utbroderer alle sine mørkeste hemmeligheter til alle og enhver man møter, så vil jeg nok utvilsomt lene mer mot den alternative metodens fokus på å se etter potensialet for et mer meningsfylt forhold.

Uansett utgangspunkt og tilbøyelighet til å la moral og etikk spille inn i måten man forholder seg til andre mennesker, så kan det fra et rent akademisk perspektiv være underholdende å se litt nærmere på fremgangsmåtene, om enn bare for å få ett innblikk i de underliggende psykologiske prosessene som legges til grunn for dem.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar