fredag 19. april 2013

Må ha snop, og det NÅ!

No brains today av Bisparulz
I gårsdagens innlegg, Overvektig av natur?, nevnte jeg i korte trekk hvordan man har en naturlig mental tilbøyelighet for å innta mer mat og energi enn det vi faktisk ha bruk for ved å rangere verdien av en godbit nå som mer verdifullt enn et lengre, sunnere og bedre helse i det langere løp. Det er selvsagt mange flere potensielle årsaker, noen bekreftet og andre kun på teori-stadiet, men i dagens, og for den saks skyld også gårsdagens, innlegg i tillegg så fokuserer vi på det med å kontrollere våre egne impulser.

Rådet jeg refererte var ett jeg hadde hørt som barn, og var rett og slett å vente litt for å se om man fortsatt hadde lyst på det om en liten stund. Dette burde i utgangspunktet ikke gi grunnlaget for å skrive ett ekstra innlegg om temaet, men ett poeng som gjerne bør reises i forhold til alt dette er at tid er relativt.

Mystery of Time av Kjinor
Hadde du fysikk på videregående, eller til og med har sett litt for mye på dokumentarer av en viss kvalitet på Discovery så kommer sikkert tankene dine med en gang inn på relativitetsteorien, du vet den laget av Einstein. Det er ikke denne teorien vi skal videre inn på her i og med at den for det meste lar oss tenke på virkningen av tid i nærheten av store kilder til gravitasjon, og nei - vektene på SATS teller ikke! Det dagens innlegg handler om er rett og slett hjernens oppfatning av det kunstig konstruerte konseptet vi er kjent med i form av tid, og har med det å gjøre at der klokken vår er basert på hvor fort planeten vår snurrer rundt sola og ikke noen intern klokkemekanisme som i seg selv sier tikk, tikk, tikk. Måten hjernen vår, og hukommelsen vår også for den saks skyld, fungerer på er at vi observerer tid ut fra hvor mye som skjer på et gitt tidspunkt og ikke minst hvordan vi føler oss.

Sistnevnte, den delen med følelse, gir seg mest utslag i at når vi kjeder oss ser det nesten ut til klokken går stadig saktere. Derimot, når vi gjør noe gøy ser timene ut til å bare forsvinne sporløst uten at vi i det hele tatt aktivt legger merke til dem på noen måte. Denne følelsen av tid er relatert til slanking, og nå som vi har fått med oss bakgrunnen kan vi se på måten dette påvirker oss i dag.

Din følelse av tid manipuleres konstant gjennom målrettet utforming av alt fra reklamer, plassering av hyller og ikke minst måten området rundt kasse-apparatene er lagt opp. Dersom man ser på en tilfeldig restaurant-kjede med ett navn som sikkert minner litt om et skotsk navn så har man sikkert lagt merke til at maten nesten alltid er ferdiglaget uansett hvor mye som selges og det er vanligvis langt flere kasser som er i bruk sammenlignet med andre butikker, og alt dette er rett og slett planlagt for å unngå at du skal ha for mye tid til å tenke over hvorvidt du egentlig har lyst til å spise der - bruken av skarpe farger og spenstige fonter underbygger også den samme følelsen av hastighet [og potensielt sett stress]. Ser du på din lokale butikk så blir du vanligvis stående i kø for å betale, og får straks følelsen av at køen går stadig saktere; du får god tid til å stå der, og samtidig kan du utforske det store utvalget av sjokolade tilfeldigvis plassert ved siden av deg.

Hadde dette vært ett innlegg skrevet på engelsk så hadde jeg sikkert avfeid eventuelle kommentarer på at jeg beviselig ikke akkurat er den beste til å unngå disse virkemidlene selv ved å si noe slikt som See the Matrix, beat the Matrix! Personlig hater jeg følelsen av å bli utsatt for målrettede forsøk på manipulasjon, men første steget for å unngå den nærmest ubevisste effekten av en samling enkle virkemidler er å rett og slett lære seg å se mønstret i utgangspunktet. Hvordan alt dette relaterer til tittelen har for det meste med den enkle kunnskapen om at sjokolade lagt igjen i butikken neppe vil ha noen påvirkning på din egen vekt eller helse.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar