Hva vi ser etter?

Red Wine av Insid

Med flausen fra forrige forsøk på å kommunisere med en tilfeldig kvinne ferskt i minnet, se Noen kunst i det å møte kvinner? og WTF?, så vil det muligens være nødvendig å gjøre noen refleksjoner rundt det å egentlig tenke over de kriteriene man faktisk legger vekt på når man velger ut en potensiell partner, da også uavhengig av hvorvidt man er bevisst på dem eller ikke.

Husker fra da jeg gikk på skolen at jentene ofte holdt på med den leken der de konstruerte den perfekte mannen ut fra ideen om at ansiktet til Johnny Depp kombinert med overkroppen til David Duchovny eller noe slikt visstnok skulle utgjøre den perfekte kombinasjonen, men hva vet jeg i og med at jeg tross alt for det meste trente meg opp til å ikke høre etter slikt tullprat - i min verden så ville en slik fremgangsmåte kun føre til en masse sying, og jeg var absolutt ikke spesielt interessert i håndarbeid av denne typen, for ikke å nevne at man da selvsagt også ville ende opp med en stor samling reservedeler som sikkert måtte begraves et eller annet sted der ingen ville finne på å lete etter dem. Vi menn er på generell basis sikkert noe enklere ettersom de fleste av oss sikkert ville pekt ut en spesifikk kvinne slik som eksempelvis Jessica Alba eller Megan Fox, og da med forbehold om at vi sikkert også vil være komfortabel med tanken på at det sikkert må utføres litt vedlikeholdsarbeid underveis for å ivareta standarden over de kommende årene.

Et forsøk på refleksjon uten basis i mine minner egne minner fra tenåringstiden samt potensialet for en økt forståelse av hvordan vi mennesker faktisk fungerer vil kanskje avsløre litt dypere innsikt i det hele, men for å gjøre det hele til et marginalt kortere innlegg i forhold til dette temaet så vil jeg starte med å definere det slik at til tross for at vi ser på en person vi ikke kjenner spesielt godt så vil vi inntil en viss grad være i stand til å plukke ut trekk som vi kjenner igjen fra andre personer som tidligere har gjort et stort inntrykk på livene våre, både på godt og vondt.

Magefølelsen jeg skrev om i slutten av det forrige innlegget, WTF?, vil når benyttet korrekt kunne være en god indikator på at underbevisstheten har avdekket potensialet for tilstedeværelsen av en del ønskelige karaktertrekk, rett og slett ved å hinte til et tap dersom man ikke spiller kortene rett. Det er en god ide å også tenke over de tingene man bevisst ser etter, deriblant et felles utgangspunkt og hvorvidt det faktisk er noen man kan slappe av sammen med – samt muligens også, og muligens mest for min egen del, sjekke hvorvidt man er i stand til å tilbringe noen minutter sammen i stillhet uten at den andre personen får en ukontrollerbar trang for å fylle åpenrommet med lyd.

Uansett når man enn vender og vrir på ting så er det sikkert en god ide å praktisere et åpent sinn ettersom førsteinntrykkene knapt er mer enn en rekke antakelser, og dermed sjeldent gir et helt korrekt bilde av hvem en person egentlig er, og hva de i realiteten står for. Pass derimot på å legge større vekt på handlinger fremfor ord, ikke nødvendigvis på grunn av uærlighet, men rett og slett fordi vi ikke alltid er reflektert nok til å det selv til å se at ordene som regel er det de kommuniserer minst med  den store sammenhengen. En jente kan forsåvidt være høy, slank og blond uten at man nødvendigvis må trå til med en hjelpende hånd dersom sko med snøring skulle komme tilbake inn i motebildet!

Som jeg har påpekt en del ganger tidligere så har vi, paradoksalt som det enn måtte høres ut, i dagens samfunn en enorm fokus på det å finne sin egen identitet gjennom å tankeløst prøve å bli fotokopier av de antatte korrekte forbildene så tror jeg likevel at det er veldig få som er så gjennomsnittlig at de ikke en gang gjennom sine egne personlige erfaringer utarter seg nok til å være unik på sin helt egen måte. Statistikken tilsier at jeg ved å være en mann med noen kilo for mye tilsynelatende vil ha en tilbøyelighet for å være mer snill og omtenksom, men selv om de to tingene er trekk som faktisk kan benyttes for å beskrive meg som person så er førstnevnte et valg man tar om å inntil visse grenser fremstå som imøtekommende i forhold til verden mens det andre er en personlig egenskap. Likevel har jeg kjennskap til langt mer enn et tilfelle der noen plutselige ekstrakilo ikke nevneverdig har hatt noen påvirkning i forhold til at det fortsatt vil være langt mer nærliggende for meg å fortsatt bare beskrive dem som drittsekker!

Cave Man Valentine av StressedJenny

De kjønnsmessigste trekkene som ligger direkte i de ulike kjønnene vil kanskje ved første øyekast virke som at kvinnen ønsker noe eller noen de kan vise omsorg for mens mannen generelt sett ønsker å ha noen de kan benytte, men realiteten er nok så enkelt som at dette rett og slett er underliggende instinkter ment for å finne den beste kombinerte familie-enheten man kunne finne for å klare utfordringene som lå i det å overleve datidens langt mer primitive verden. Den positive lærdommen vi kan ta ut fra dette er utvilsomt den at begge kjønnene generelt sett vil ha noen som tilsynelatende er i stand til å spille sin definerte rolle, men på den andre siden så går det kanskje en lang vei i det å beskrive hvorfor det at en mann oppleves som snill fortsatt regnes som et lite attraktivt trekk fremfor det å vinne et gateslagsmål man selv hadde startet gjennom ren og skjær idioti. Overlatt til våre mer ubevisste prosesser ser vi etter fremtidige gode mødre mens jentene ser etter mannen som figurativt grynter høyest, og ikke nødvendigvis i henhold til de egenskapene som faktisk kreves for å lykkes i det post-industrielle samfunnet.

Så hvis man nå forhåpentligvis har klart å gjort seg opp noen tanker i forhold til de trekkene som er nødvendig i forhold til å avdekke hvorvidt man potensielt kan se for seg en fremtid sammen med en person, og så i tillegg har lært litt om vår egen langt fra så velutviklede natur så kan det strengt tatt være høyst underholdende å bruke noe tid på litteratur skrevet av og for menn om det å tiltrekke seg noen myke godsaker.