Inner Game

Gjennom innlegget Lær meg, Sensei! gikk jeg helt kort inn på den tilgjengelige litteraturens deling i forhold til det å plukke opp kvinner, og der vi igår tok et blikk på The Game så er vi i dagens innlegg på det som essensielt er den rake motsetningen, Inner Game. 

Det er utvilsomt en dårlig forfatterpraksis å definere noe gjennom å formidle en definisjon av noe i form av utsagn i forhold til hva det ikke er, men ved sannheter som nærmest er innprentet i oss gjennom ett utall filmer og magasiner så er det likevel måten man må starte på, og da hovedsaklig ved å definere Inner Game som den naturlige motreaksjonen til The Game. Hovedessensen er den som jeg under introduksjonen til hovedkategoriene, Lær meg, Sensei!, definerte som en fokus på det å ikke nødvendigvis og på død og liv kapre dama, men heller det å fokusere på hvorvidt hun i det hele tatt har de egenskapene du ønsker og eventuelt kanskje til og med vil sette som krav for å kunne innlede et forhold med et modikum av respekt for en selv, og jenta for den saks skyld.

Teorien er som så at dersom du benytter all din energi til å prosessere og evaluere alt hun foretar og signaliserer med det formål å hele tiden velge ut de rette motreaksjonene, den korrekte morsomme historien samt også å eventuelt til og med sjonglere hvilken "unike" identitet som har mest sannsynlighet for å komme lengst i "konkurransen", så hører man faktisk ikke etter på hva hun egentlig sier – ved å slappe av og la automatikken i det hele ta over så vil man komme nærmere inntil den man egentlig er, og så gradvis og over tid eksponere stadig mer av sin egen personlighet.

I grunn så er jeg en akademiker som generelt sett ser på alt som ikke fungerer, analyserer hvorfor og så kommer opp med løsninger for å utbedre problemet – alt har vanligvis en logisk løsning, men som jeg var tidligere innom i forhold til kvinnens logikk så er sjeldent følelser og logikk sammenfallende i hverken tid eller rom. Måten jeg tenker over verdens finurligheter at dersom dette ikke gjøres aktivt ved å rasjonelt tenke over hvordan man oppfører seg, så har man effektivt sett overlatt livet til autopiloten og dens iboende tendens til å grave seg et fint lite hull. Før eller siden våkner opp med den distinkte følelsen av at omgivelsene merkelig nok vil minne om et hull i bakken, og da er logikkens naturlige bruksområde svært begrenset utover de mest sentrale valgene, som for det meste vil begrense seg til å enten forklare hvorfor det egentlig er ganske trivelig nede i hullet eller noe så blatant enkelt som å peke ut nødutgangene (den vanligste er utvilsomt det å reise seg opp, og så ta minst ett skritt i vilkårlig retning). Hva jeg skulle frem til med alt dette var rett og slett å påpeke at dette går på tvers av hele min egen ryggmargrefleks til det å håndtere livet, men så er det nå en gang sånn at det ikke handler om å sammenligne karakterbøker – for å la noen bli kjent med den jeg faktisk er så må man nesten tillate seg å eksponere essensen av den man er, og ikke det som muligens kan omtales som sitt offentlige jeg.

knowyourmeme.com

Hva gjør man dersom man i utgangspunktet er en akademiker med fascinasjon for litt større filosofiske spørsmål, astronomi eller, grøss og gru, amerikanske tegneserier? Absolutt ingenting. Det er ingenting galt med det å være i stand til å sette pris på aktiviteter og ting som havner utenfor gjennomsnittets til tider tyranniske overformynderi – så lenge aktiviteten hverken er til skade for deg selv eller andre så ethvert individ verdt din tid sette pris på at du er deg selv og faktisk har en genuin interesse for noe, og teller det i noen som helst annen retning enn opp så er det deres og ikke ditt problem. Er det likevel sånn at du liker å se på voksne menn som bruker 90 minutter på å løpe etter en ball, så vil jeg uansett sette pris på at du har noe du er entusiastisk over selv om de relaterte historiene neppe kommer til å være underholdende i seg selv.

Blir du avvist fordi du veier 5 kilo for mye, og kanskje til og med får et inntrykk av at du er en person ikke helt har sett poenget med å handle på de rette butikkene? Den analytiske delen av meg tilsier at dette betyr at du må bruke litt mer tid på trening samt utvide antallet butikker du er villig til å tilbringe tid på, men i og med at innlegget for det meste har tatt vendingen om å være direkte i forhold til hvem man er, mitt svar i henhold til det relevante kildematerialet er å istedet finne ut hvorvidt en gullgraver virkelig være verdt investeringen?

Det å vise hvem du er tillater deg til å spille med åpne kort for å la henne se hvorvidt hun kan tenke seg å tilbringe noe tid sammen med deg, men det er ikke en faktor som er verdt å tenke spesielt mye over ettersom det å ikke passe inn i hennes virkelighetsoppfatning sjeldent vil være en refleksjon på deg selv. Din eneste oppgave, eller taktikk om det egentlig i det hele tatt er et tilstrekkelig beskrivende ord, er hovedsaklig det å benytte tiden til å vurdere hvorvidt hun faktisk har de egenskapene du krever for å tillate henne å inneha en plass i livet ditt. En tyggegummi-blondine kan kanskje være underholdende på kort sikt, men krever man et snev av intellektuell stimulans så kan det kanskje være nødvendig å aktivt se etter en eller flere egenskaper som ikke nødvendigvis blir å falme i løpet av de neste 2-3 årene - hun har garantert andre egenskaper, men spørsmålet er da om ikke hun hadde vært bedre tjent med noen som istedet så dem i utgangspunktet.

whatismotivation.org

Inner Game satt på spissen er ikke å late som du er noe annet enn deg selv, men heller det å finne den beste versjonen av deg selv, og så la andre se og bli kjent ved denne siden av deg selv. Mye av materialet handler om å finne ut hvem man er, identifisere de problemene man sliter med og så arbeide seg gjennom eller rundt dem - forbedring for sin egen skyld, og ikke noen som helst annen grunn. Eller som min far alltid har sagt; vær deg selv!

Alt i alt ligger utfordringen i det å tillate seg å være seg selv, og kanskje til og med relatere til andre mennesker ved bruk av den følelsen og det inntrykket man får av dem uten at det hele er et spill med både vinnere og tapere, men heller den å finne noen man kan se for seg en fremtid sammen med – passer man ikke sammen så er det bedre å bruke tiden på å lete etter noen som faktisk passer, og i mellomtiden så kan det være like greit å nyte livet uten de ekstra komplikasjonene.