Ergometersykkelen står der jeg forlot den, og baken min husker fortsatt den ubeskrivelige smerten påført gang etter gang. Visstnok skal dette gå over med litt mer innbitt banning, så da har man bare svakt ubehag å se fram til. Ryktene tilsier visstnok også at det er helt normalt med litt forbigående impotens å se frem til så gudene må vite hvorfor spinning og sykkeltrening trekker til seg den store tilhengerskaren som aktivitetene virkelig ser ut til å gjøre. Min teori er at det er fordi det er så lite som må tenkes over mens man holder på.
Skal gi det noen forsøk til for jeg gir meg ikke så lett, men noe må gjøres for å overleve påkjenningen så da er det avgårde til Jula for å se etter ekstra setetrekk for å myke opp torturinstrumentet. Fant ett gele-innlegg, avbildet, til rundt hundrelappen som ser ut til å myke opp opplevelsen selv om det fortsatt er en utfordring... Hvis jeg nå bare kunne finne ut hvordan jeg kan kombinere tre eller fire av disse uten å falle av sykkelen så ville fremtiden se litt lysere ut, men man får ta det man får og gjøre det beste utav det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar